"Salla, så kjekt d e å mobba!"

Vi gikk i stim fra Viking-kampen, da jeg hørte disse ordene fra en typisk fjortisgutt. Og jeg må nesten gi denne gutten litt rett. Det er gildt å mobbe, iallefall småerte. Jeg fikk en gang høre at jeg aldri åpnet kjeften, og hvis jeg gjorde det så var det alltid noe stygt som kom ut. Litt vemodig så jeg at det var sant. Dessverre er det slik at en alltid skal si noe morsomt, og det som er morsomt går ofte på bekostning av andre mennesker. Ikke det at det trenger å være noe alvorlig, sjeldent er det ment ondskapsfullt mot personen det er rettet mot, det er mer et behov for å få oppmerksomhet fra de andre som gjør det, å føle seg morsom og godtatt av gjengen. Men slike enkle bemerkninger og kommentarer, som du selv ikke mener mer med enn å få litt oppmerksomhet, kan faktisk treffe en person ganske tungt. Jeg vet i allefall at jeg biter merker i det, hvert litt stygge ord, hver litt morsomme kommentar som kommer til meg biter seg fast i meg. Så kanskje vi alle bør prøve å tenke litt mer over hva vi slenger ut, og ikke ødelegge andre for vår egen popularitet.

Vi stod i en stim i kø til toget. Alle voksne bare står der. Henger. Klager litt over hvor lang kø det er. Bekymrer seg over at de ikke kommer med på toget. Kjeder seg. Ser egentlig ut som noen stokker, som bare står der. Kjedelig. 3 smågutter leker i skråningen. Leker blant høye stive strå. Koser seg. Får tida til å gå. Noen smiler når de ser på dem. Noen ler av dem. Jeg savner det. Jeg vil være dem. Hvorfor være stive stokker når du kan leke med stive strå? Hvorfor kjede seg, når vi kan ha det gøy? Hva er det med oss voksne som gjør at vi må kjede oss? Hvorfor kan ikke vi leke og kose oss?

Jeg satt på toget. Folk stimet rundt meg. For det meste voksne mennesker, mannfolk med smågutter. Alle hadde vært på viking-kamp. Det var annerledes fra slik det pleier. Det var ikke bare uhøflige ungdommer med beina oppi setet. Det var voksne mennesker. Deres folkeskikk var etter min mening mye verre enn oss ungdommer sin. Det er ikke rart unge i dag har dårlig folkeskikk når jeg hører på foreldrene. Banner og skriker ut gjør de når de er på fotballkamp. Skriker hver gang dommeren blåser. Småerter barna. Er tøffe i kjeften mot dem. Hvilken folkeskikk er dette? Hvilket forbilde er det for barna? Og så kritiserer dere oss for å ha dårlig folkeskikk! Tenk heller på hvem vi får folkeskikken vår fra.